Kastrering

Oppdatert 22.06.2023

Det å kastrere og sterilisere sine katter er noe av det viktigste man kan gjøre for å forebygge det høye antallet hjemløse katter.

Det finnes flere tusen hjemløse katter i Norge som lever tøffe liv under vanskelige forhold. Slik trenger det ikke å være, og kastrering og sterilisering er en stor del av å løse opp i dette omfattende problemet. Det er mange myter og spørsmål rund sterilisering og kastrering av katt. Under finner du ofte stilte spørsmål og svar angående kastrering og sterilisering av katt:

Er det i kattens interesse å bli sterilisert/kastrert?

Kastrering og sterilisering frigjør katter fra å være slaver av sine hormoner. Hunnkatter får da ikke lenger løpetid, og slipper innpåslitne hannkatter og sykluser med graviditet etter graviditet med kattungene som medfølger. Hannen slipper den konstante jakten på partner som driver den på lange, farlige ferder. I tillegg medfølger kastrering og sterilisering en rekke helsefordeler som blant annet senker sjanse for jurkreft, livmorbetennelse og minsker vandrelyst. Selv om et seksualliv og ungefødsler utvilsomt er naturlig for katter, er kastrering og sterilisering viktig for å gi katter et godt liv og for å ikke bidra til problemet med hjemløse katter i Norge.

"Spør man hvorvidt man påfører katten sin en ulempe eller fordel ved å sterilisere er svaret enkelt; for katter i vårt samfunn er det definitivt en fordel å ikke være underlagt sine seksuelle drifter."

Spør man hvorvidt man påfører katten sin en ulempe eller fordel ved å sterilisere er svaret enkelt; for katter i vårt samfunn er det definitivt en fordel å ikke være underlagt sine seksuelle drifter. Dette gjelder både for katter med og uten hjem. Tar man i tillegg hensyn til alle de hjemløse katter som allerede finnes i Norge, ser man raskt at man kan forhindre mye lidelse og bidrar til at mange flere katter får et godt liv, ved å sterilisere de katter man selv har ansvaret for – og det samtidig med at kattene som blir sterilisert drar fordeler av det. Sett fra dette perspektivet er det det eneste riktige mot katten å hindre at hun eller han bidrar til overpopulasjonsproblemet med all den lidelsen den representerer. NOAH går derfor inn for at katte-eiere skal pålegges å sterilisere sine katter, og at frittlevende hjemløse katter skal steriliseres og inngå i omsorgsprogram. Dette vil gi kattene langt større livsglede enn å ”la naturen gå sin gang”; kattunger slipper å fødes inn i situasjoner med dårlige forhold og møte på forfølgelse fra mennesker som ikke verdsetter deres liv.

Hva gjøres egentlig under en sterilisering/kastrering?

Sterilisering betyr å fjerne evnen til å få barn – det vil si at eggleder eller sædstreng gjøres ubrukbar. Teknisk sett betyr det ikke det samme som å fjerne hormonproduserende organer, da dette kalles kastrering. I dagligtale og vanlig veterinærmedisinsk tale brukes likevel begrepene annerledes: Sterilisering brukes om å fjerne eggstokker, eggledere og ofte også øverste del av livmor hos hunnkatten (livmor fjernes bl.a. for å unngå livmorbetennelse), mens kastrering brukes om å fjerne testiklene på hannkatten. Det er denne definisjonen også NOAH bruker.

Katten vil ikke til veterinæren, jeg føler meg slem som tar henne dit uten at hun er syk?

Det er aldri hyggelig å ta katten til veterinær mot dens vilje, selv ikke når katten faktisk trenger det fordi den er syk. Sterilisering/kastrering kan ses på som et forebyggende veterinærbesøk, da dette vil føre til betydelig reduksjon i sjansene for å utvikle blant annet jurkreft, livmorbetennelse, sår etter slosskamp etc – ting som usteriliserte katter løper større risiko for. Steriliserer man tidlig vil man sannsynligvis spare katten for turer til veterinær med jurkreft grunnet bruk av av p-pille, eller potensielle livmorbetennelser og fødselsvansker hvis katten til stadighet får unger. Man sparer også katten for stressfulle løpetider, hvor hun føler en konstant trang etter å komme seg ut for å pare seg. Hannkatten slipper slosskamper om maker med rivaliserende hannkatter og de smertefulle skadene disse kampene ofte medfører, som igjen sparer stressfulle veterinærbesøk. Han slipper også hormonene som driver han på lange farlige ferder på jakt etter hunnkatter å pare seg med. Det hender at katten blir borte på leting etter partner, og kommer i noen tilfeller ikke tilbake igjen. Derfor er det mange som skulle ønske de hadde tatt med seg katten sin til veterinær tidligere, da slike vandringer kan være svært farlige for katter og det første streiftoget kan bli det siste for en ung katt. Desto nærmere sitt eget hjemmeområde kattene holder seg desto mindre utsatt er de for farer. Sterilisering/kastrering løser katten fra seksuelt betinget "vandretrang", som også er den mest risikofylte. Oppdagelseslyst og nysgjerrighet vil katten alltid ha, men forhåpentligvis vil den da utfolde seg i større grad i tryggere omgivelser. Det er et faktum at usteriliserte katter – både hunner og hanner – løper flere risikoer enn steriliserte.

"Sterilisering/kastrering kan ses på som et forebyggende veterinærbesøk, da dette vil føre til betydelig reduksjon i sjansene for å utvikle blant annet jurkreft, livmorbetennelse, sår etter slosskamp etc – ting som usteriliserte katter løper større risiko for."

Er ikke kastrering ”tukling med naturen”/bør ikke katter få utløp for sin natur?

Å hindre dyr i å få barn er ikke per definisjon unaturlig – i en gruppe dyr er det alltid noen individer som hindres i å få barn enten ved sosiale eller hormonelle mekanismer, avhengig av art. En operasjon er så klart en inngripende behandling – men det er en behandling gjort for å forbedre kattens liv, og hindre lidelse for andre katter. En katt uten kjønnsdrift er en like naturlig katt på alle andre områder – forskjellen er at hunnkatten hele tiden oppfører seg slik hun gjør i tre uker av månedens fire (altså, ukene uten løpetid), og for hannkattens del betyr det at han hele tiden er den han er når  han ikke påvirkes av løpetid-lukter som lokker ham avgårde og gjør han tilbøyelig for slosskamper med andre hanner. Man ”lager” ikke et annet dyr ved å sterilisere/kastrere sin katt, men man tar vekk et element som ellers hadde vært tilstede i perioder av dyrets liv for å gi forutsetninger for bedre livskvalitet totalt sett - for både det aktuelle individet og andre katter. Ved sterilisering fjernes seksuell konkurranse, som åpner opp for sterkere vennskap mellom katter - dette gjelder både hunn- og hannkatter. Dette ser man tydelig at kattene har glede av. Har man ikke kjønnshormoner, savner man ikke sex. Hunnkatten vil slett ikke vite av parring når ikke hormonene er i rette ”stilling” – uten hormonene er hun permanent i den stilling at hun ikke vil vite av seksuelle tilnærmelser. Hun er opptatt av andre ting. Det samme er tilfelle for hankattene – de er ikke opptatt av det de ikke har, de blir mer opptatt av det de har. Det er ikke spesielt for katten, også mennesker har lave hormonnivåer i perioder, og savner ikke seksualliv i disse periodene. Kattens sosiale liv blir ikke fattigere av dette, det blir sannsynligvis rikere. Sterilisering er et inngep i kattens liv – men et inngrep som gjøres med tanke på kattens beste.

Har ikke katten glede av seksualliv og ungefødsler?

Jo, det er klart de har. Men gledene ved seksuallivet er på ingen måte den eneste gleden i et katteliv – hver dag i de ukene en katt ikke har løpetid kan være fylt med vel så mye glede. Og selv om det er udiskutabelt at kattemødre føler en stor glede over ungene sine når de først er kommet til verden, kan katter oppleve like intens glede over vennskap og nærhet i andre relasjoner: En katt som adopterer en kattunge som ikke er sin egen eller utvikler et nært vennskap med en annen voksen katt viser like tydelig glede.

Forandrer ikke katten personlighet og får psykiske mén når man fjerner hormonene?

Nei, katten forblir seg selv hele måneden istedet for kun deler av den, slik det er når den er usterilisert. Hunnkatter har løpetid en uke hver måned, og i denne perioden endrer hun oppførsel fra slik hun er resten av måneden. Ved sterilisering vil hun "være seg selv" hele måneden, og i tillegg få en rekke helsefordeler. Det samme gjelder hannkatten som også forandrer oppførsel i perioden han merker det er hunner med løpetid i nærheten. Ved å sterilisere slipper man denne endringen i adferd, som i mange tilfeller kan være farlige og skadelige for katten.

Blir ikke steriliserte katter dvaske og endrer seg fysisk til det verre?

Kattens kjønnshormoner er med på å regulere appetitt og stoffskifte. Etter sterilisering vil kattens appetitt ofte øke, og energibehovet synke, overvekt kan derfor være en konsekvens, men dette kan enkelt forhindres ved å redusere fôrinntaket, eller bytte til mer kalorifattig fòr. Katten vil ikke nødvendigvis få noe redusert energinivå, men fjerningen av kjønnsdriften vil ofte føre til at f.eks hannkatter ofte ikke legger ut på lange vandringer, og i stedet er mer "hjemmekjære".

Er det ikke et voldsomt og stort inngrep å sterilisere hunnkatter?

Enhver operasjon medfører noe risiko, men sterilisering er et av de mest vanlige inngrep utført hos veterinær og har sjelden alvorlige, negative bivirkninger. Ved sterilisering legges katten i narkose, og den gies smertestillende før det gjøres et lite snitt i kattens buk, og man fjerner egglederne, og livmoren. Såret syes ved innvendige sting som oppløses over tid, og man vil derfor ikke behøve å ta katten tilbake til veterinær for fjerning av disse. Dersom katten ikke har noen andre helseproblemer, og det ikke oppstår komplikasjoner vil den normalt sett være "seg selv igjen" allerede dagen etter operasjonen, og man behøver vanligvis ikke gjøre noen tiltak som f.eks bruk av body eller skjerm, da såret gror svært hurtig.

Er det ikke særlig ille for hannkatter å miste ”mandigheten” sin?

Heldigvis er det få som snakker om at hunnkatten mister ”kvinneligheten” sin bare fordi hun ikke kan få barn. Det politisk ukorrekte ved å hevde at hunnkjønnets eneste glede i livet har med ungefødsler å gjøre hindrer kanskje at man ser slik på det. Å hevde at et hanndyr uten testikler ikke er ”skikkelige hanner”, er derimot vanlig. Men dette er minst like galt – hannkattens eneste mening og glede i livet er på ingen måte å spre genene. Det er en kjent situasjon at et par kommer inn med en hannkatt til kastrering, og mannen har på ingen måte

Det gjør vel ikke noe om min katt som har det bra får et kull unger som også får det bra?

Svært forenklet kan man si at; For hver kattunge som fødes og får et hjem i Norge, er det en annen katt som virkelig behøver hjemmet, som ikke får det. Det dumpes og avlives tusentalls katter årlig i Norge, og alle omplasseringsorganisasjonene har sprengt kapasitet. Får din katt kattunger, så har du i praksis bidratt til økt hjemløshet, da dine kattunger har fått hjem som ellers kanskje kunne vært åpne for forvillede/eierløse katter som virkelig behøver et trygt hjem.

"Det dumpes og avlives tusentalls katter årlig i Norge, og alle omplasseringsorganisasjonene har sprengt kapasitet."

Bør ikke katten ha minst et kull før hun kastreres?

Nei, dette er en utbredt myte. - Det å få et kull før sterilisering har ingen fysiske eller psykiske fordeler for katten. ¹ Forskning viser at kastrering før hunnen blir kjønnsmoden fører til en betydelig reduksjon i utviklingen av jurkreft, som er den vanligste og mest dødelige formen for kreft hos katt ²  Dersom katten kastreres tidlig blir også påkjenningene ved operasjonen betydelig mindre, og yngre dyr er generelt mindre utsatt for eventuelle komplikasjoner under og etter operasjon.

Er det ikke ille å sterilisere kattungen tidlig?

I tillegg til at kastrering er det absolutt viktigste tiltaket for å forhindre hjemløshet og lidelse viser nyere forskning at det ikke forekommer noen negative bieffekter av å gjøre dette så tidlig som ved 7 ukers alder. ³  Tidlig-kastrering er et tiltak som de seneste årene er blitt stadig vanligere i mange land. I USA kastreres mange hunder og katter fra omplasseringsorganisasjoner allerede ved 12 ukers alder - og adopteres dermed ut uten fare for at de vil gi opphav til nye kull. Det veterinærmedisinske miljøet er ofte konservativt, og man følger vaner og prosedyrer man selv har lært. Men forskning har nå fått mange veterinærer til å gå over til å kastrere familiedyr, både hunner og hanner, som unge - inngrepet blir mindre, oppvåkningstiden kortere og påkjenningen betydelig lavere for en katt på 3 måneder enn for et voksent dyr, og det er ingen bivirkninger av å kastrere dyr svært tidlig. ⁴  I Norge er dette fortsatt uvanlig, selv om Den Norske Veterinærforenings prinsipputtalelse (2008) sier: "I den vitenskapelige litteraturen er det ikke noe som tyder på uheldige bivirkninger av å kastrere katter helt ned til 7 ukers alder sammenlignet med 7 måneders alder." ⁵  Kastrering av hunnkatter før første løpetid vil dessuten ha en sterkt forebyggende virkning på utvikling av jursvulster som er den vanligste og mest dødelige kreftformen hos katt. ⁶

Går det ikke an, og er det ikke bedre å ikke fjerne hormonene?

Hvordan påvirker kastrering kattens helse?

Flere vitenskapelige studier støtter opp om at kastrering øker livskvaliteten til dyrene på en rekke måter: Det senker stressnivået og øker immunforsvaret, hindrer og forebygger mange typer sykdom og skade, gir velfødde dyr, samt bidrar til bedre sosial trivsel og samhold i flokken ved flere positivt interaksjon kattene imellom og fravær av aggresjon og konkurranse. ⁸ I tillegg har steriliserte katter lavere risiko for å utvikle jurkreft og livmorbetennelse, samt lavere risiko for skader i forbindelse med slosskamper for hannkatter. En kjent bieffekt av kastrering er økt apetitt, og senket stoffskifte, som kan føre til overvekt, men dette kan reguleres ved reduksjon i matinntak og/eller å bytte til fôr med lavere kaloriinnhold.

Hvorfor hevdes det at kastrering av hjemløse katter forebygger klager fra naboer etc, kattene er jo fortsatt der?

1.  http://veterinarymedicine.dvm360.com/overview-pediatric-spay-and-neuter-benefits-and-techniques
2. vet.cornell.edu/fhc/Health_Information/MammaryTumors.cfm
3.  http://veterinarymedicine.dvm360.com/overview-pediatric-spay-and-neuter-benefits-and-techniques
4. avma.org/news/journals/collections/pages/avma-collections-spayneuter.aspx
5. vetnett.no/hva-mener-dnv
6. vet.cornell.edu/fhc/Health_Information/MammaryTumors.cfm
8.  Finkler, Hilit, Erez Hatna, and Joseph Terkel. “The impact of anthropogenic factors on the behavior, reproduction, management and welfare of urban, free-roaming cat populations.” ⁷ nAnthrozoös 24, no. 1(2011):31-49; Neville, P.F. and J. Remfry. “Effect of Neutering on Two Groups of Feral Cats.” The Veterinary Record 114 (1984): 447-450.; Scott, Karen C., Julie K. Levy, and Shawn P. Gorman. “Body Condition of Feral Cats and the Effect of Neutering.” Journal of Applied Animal Welfare Science 5, no. 3 (2002): 203-213.