Kattepolitikk

Oppdatert 22.06.2023

Verden over ser man myndigheter i stadig større grad finansierer kastrasjonsprogrammer og stiller seg bak omsorgsprogram for hjemløse dyr. Til sammenlikning er avliving enn så lenge det eneste som finansieres av offentlige midler i Norge.

Politikere vet ofte ikke om at utelevende katter trenger hjelp, eller hva slags hjelp som er effektivt, og en systematisk politikk på hvordan man best kan hjelpe nødstilte eller hjemløse katter finnes i dag ikke - selv om både Rådet for dyreetikk og "Katteutvalget" har gitt klare anbefalinger.

Den første og eneste offentlige utredningen om hjemløse katter i Norge ("Katteutvalget") ble publisert i 2001, og slo fast at Norge har et omfang av hjemløse katter som utløser plikt til å iverksette tiltak ifølge Europeisk konvensjon om beskyttelse av kjæledyr (1987).¹ Konvensjonen fastslår at vi som samfunn har moralsk forpliktelse til å respektere alle dyr, og tar i betraktning menneskets "spesielle forhold til kjæledyr" og deres "verdi for samfunnet".

"Norge har et omfang av hjemløse katter som utløser plikt til å iverksette tiltak ifølge Europeisk konvensjon om beskyttelse av kjæledyr"

Dersom et land har et større antall kjæledyr som ikke får sine grunnleggende behov dekket fordi de er hjemløse, har landet etter konvensjonen plikt til å iverksette tiltak for å motvirke situasjonen. I land hvor hjemløse hunder og katter går synlig rundt i gatene er det ofte en bevissthet om at det finnes et dyrevelferdsproblem. Ettersom de hjemløse kattene i Norge ofte lever mer skjult, får de ikke den samme oppmerksomheten - og det er derfor lav bevissthet om at vi trolig har et like omfattende dyrevelferdsproblem med hjemløse katter som mange andre land. "Katteutvalget" foreslo et konkret tiltak overfor politikerne - å bevilge 10 millioner kroner øremerket bl.a. kastreringsprosjekter. Politikerne avviste dette, og har siden ikke tatt opp temaet.

Også Rådet for dyreetikk anbefalte denne løsningen så tidlig som i 1997: "Etter en totalvurdering vil Rådet anbefale at det i problemområder gjennomføres et systematisk opplegg for bestandskontroll i villkattbestander basert på kastrasjon."²

Omfanget av hjemløse katter har ingen offentlig instans - heller ikke "Katteutvalget" - turt å tallfeste. Omplasseringsforeninger har anslått 50 -100 000 uten at dette tallet er underbygget. Årsaken til at hjemløse katter eksisterer er det imidlertid større enighet om: Eide katter vandrer bort fra eier eller blir forlatt - og blir opphav til familier av hjemløse dyr. Eide katter som ikke er kastrert kan likeledes bli opphav til hjemløse unger uten selv å være hjemløse og uten at eier tar notis av det. Dette skjer med den største sikkerhet for alle ukastrerte hannkatter, men kan også skje for hunnkatter som føder ute mens de er borte fra hjemmet en tid, eller fostrer opp kattunger utendørs uten at eier er klar over det. Umerkede katter kan også gå inn i den hjemløse populasjonen dersom de kommer bort fra hjemmet.

"Rådet for dyreetikk vil anbefale at det i problemområder gjennomføres et systematisk opplegg for bestandskontroll i villkattbestander basert på kastrasjon."

Per idag har ingen instans påtatt seg ansvaret for de hjemløse kattene. Mattilsynet mener at deres "rolle i håndtering av hjemløse katter er å ta hånd om dyr som er syke, skadet eller lider på annen måte".³ Med å "ta hånd om" menes her avliving. Mattilsynet har i flere tilfeller igangsatt avlivingsaksjoner av hjemløse katter, etter å ha ventet til kattene kan defineres som "lidende". Man ser også at Mattilsynet avliver katter selv om de kunne ha vært behandlet med enkle midler - fordi Mattilsynet mener at avliving er det de har mandat til, mens det ikke ligger i deres mandat å hjelpe hjemløse katter f.eks. i form av kastrering og enkel veterinærhjelp. Mattilsynet sier imidlertid samtidig at de "ikke ønsker at friske katter skal avlives" - men avviser å ha en rolle i å yte hjelp som kan unngå at dette likevel skjer. Mattilsynet henviser til politiet dersom hjemløse katter "er et ordensproblem" eller til helsetjenesten i kommunen dersom de "er et helse- og miljøproblem". Imidlertid har verken politiet eller helsetjenesten hjemmel til å ta livet av katter ved slike henvendelser - dette er ulovlig. Les mer om kattenes rettslige vern her. Mattilsynet skriver at "flere kommuner gjennomfører avlivningskampanjer for å redusere bestandene, noe som også kan ramme katter som ikke er hjemløse". Mattilsynet underkommuniserer med andre ord at avlivingsaksjoner er ulovlig, og deltar av og til selv i disse til tross for manglende lovhjemmel. Mattilsynet unnlater også å informere om at avlivingsaksjoner heller ikke er reduserer antall hjemløse katter, men heller risikerer å øke antallet. Les mer om hvorfor avlvingsaksjoner mot katter ikke fungerer for å redusere antall hjemløse katter.

Mattilsynet underkommuniserer at avlivingsaksjoner er ulovlig, og deltar av og til selv i disse til tross for manglende lovhjemmel.

Politiet og kommunehelsetjenesten har selvsagt heller ingen kompetanse eller fasiliteter til å yte hjelp til kattene. Mattilsynets henvisninger til disse instansene er derfor meningsløs. I 2016 arrangerte Mattilsynet et seminar om hjemløse katter, og det ble her redegjort for TNR/omsorgsprogram fra etologiprofessor Bjarne Braastad ved NMBU og fra NOAH. Mattilsynet har ikke aktivt støttet TNR, eller tatt videre praktiske grep for å hjelpe hjemløse katter etter dette seminaret. Men NOAH ser likevel på det som et første skritt mot at forvaltningen erkjenner at nye, dyrevennlige grep er nødvendige.

En dyrevennlig kattepolitikk trenger ikke være langt unna - men noen viktige endringer må til, og derfor arbeider NOAH for en rekke politiske endringer. De viktigste ingrediensene en en dyrevennlig kattepolitikk er politisk støtte til og implementering av TNR/omsorgsprogram for utelevende katter, kombinert med pålagt kastrering og ID-merking for eide katter for å hindre avlsvirksomhet, og forebygge at eide katter blir hjemløse. Per idag har ingen politiske partier konkrete løfter hva de vil gjøre for utelevende, hjemløse katter, men MDG skriver at de vil støtte sentre for hjemløse dyr. Les mer om NOAHs politiske krav for en dyrevennlig kattepolitikk. Les også om andre lands kattepolitikk.

1. "Eierløse/forvillede katter - problembeskrivelse og forslag til løsninger", "Katteutvalget", Statens Dyrehelsetilsyn, 2001
2. www.radetfordyreetikk.no/1997/06/bortkomne-og-forvillede-katter/
3. https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/kjaledyr_og_konkurransedyr/katt/hvordan_kan_vi_unngaa_hjemlose_katter.1448