Oppdatert 22.06.2023
Livskvalitet er et sentralt begrep for NOAHs KatteKrav-kampanje. Hva er livskvalitet for en katt? For dyr blir ofte livskvalitet målt i stresstakling, fysiske helse og målbare parametre som f.eks. stresshormonnivå i blodet. Menneskers livskvalitet blir ofte definert på en mer subjekttiv, men kanskje likevel mer effektiv måte – for eksempel denne; ”Summen av tilfredstillelse, behag og glede over å være levende.” (fra pasientorganisasjonen breastcancer.com)
Evne til å takle utfordringer
Når katten opplever gleder i sitt liv, får utfolde sin trang til bevegelse, lek, utforsking og sosial adferd, samtidig som han klarer de utfordringer han blir stilt overfor, bør man kunne si at han har god livskvalitet. En katt som blir syk har dårligere livskvalitet mens i perioden han er syk, men klarer han å overvinne sykdommer kan også livskvaliteten bli god igjen. Bare fordi en katt ikke liker synet av et menneske eller mobiliserer fryktreaksjoner i en uvant situasjon, betyr det ikke at den ikke liker livet. Man behøver ikke leve et liv totalt fritt for dårlige opplevelser for å ha en generelt sett god livskvalitet, men det er viktig at man har kontroll over sitt eget liv og klarer å overvinne og komme seg bort i fra det som skaper dårlige opplevelser. En katt i bur kan ikke komme seg bort i fra den dårlige opplevelsen – buret som begrenser frihet, utfoldelse og glede – og livskvaliteten er dermed tapt. En katt i frihet som opplever å bli jaget eller truet, kan unnslippe den dårlige oplevelsen og gjenopprette sin gode livskvalitet i fred på en solfylt gren.
"Den utelevende katten – også den hjemløse – har mye av det som skal til for å leve et liv med god livskvalitet; frihet til å utfolde seg, mulighet til sosiale bånd til andre katter, frihet til å oppsøke gleder som solbading og lek."
Glede verdifullt for alle
Så kan man spørre om frittlevende katter uten hjem har god livskvalitet. Det er en allmenn oppfatning at de ikke har det, at deres livskvalitet generelt er dårlig – men er det hele sannheten? Den dårlige livskvaliteten blir tydelig bevist i flere konkrete tilfeller hvor katteflokker som har vokst opp rundt en for dårlig (menneskeskapt) matkilde, lever på sultegrensen og heller ikke er i stand til å skaffe seg ly for kulden. Det finnes også utallige eksempler på at katter som har hatt hjem går under av sult og kulde når de kastes ut og forventes leve et helt annet liv enn det de er vant til, uten det faste punktet av trygghet som hjemmet representerte. Samtidig er det like sant at det finnes flere katter som overlever år etter år uten å være tilknyttet et hjem – de har kanskje funnet gode jaktområder og trygge plasser også i vinterkulden. Også eide katter kan foretrekke å leve helt uten menneskelig kontakt i lengre perioder – noen katter lever for eksempel for seg selv hele sommeren, og kommer tilbake til sitt hjem om høsten. Det ville være urimelig å anta at disse kattene ikke opplever glede som er svært verdifull for dem når de ruller seg sammen i sitt hemmelige krypinn eller solbader på en høy utkikkspost. Katter må ikke ha tett kontakt med mennesker for å ha god livskvalitet. Derimot er katter - fordi de fleste av dem bor i tilknytning til menneskesamfunn og har utviklet seg til den arten de er nettopp i kontakt med mennesker - avhengig av menneskers aksept og ofte direkte hjelp for å kunne takle de utfordringene de måtte møte på for å kunne leve et godt liv.
Livskvalitet for frittlevende katter
Den utelevende katten – også den hjemløse – har mye av det som skal til for å leve et liv med god livskvalitet; frihet til å utfolde seg, mulighet til sosiale bånd til andre katter, frihet til å oppsøke gleder som solbading og lek. Det som blir problemet til den hjemløse katten er å takle utfordringene. De utfordringer kattene kan bli stilt overfor er bl.a. å skaffe nok mat, finne godt nok ly, klare å overvinne sykdom og skader, og klare å overvinne potensielle farer for deres liv. Alle disse utfordringene kan mennesker hjelpe kattene med gjennom opprettelse av omsorgsprogram. Kattene i et omsorgsprogram får hjelp med mat og vann, og ly for hardt vær, derfor får de også bedre immunforsvar og blir ikke like lett syke. Siden de steriliseres står de ikke lenger i fare for sykdom/skade relatert til fødsel, sår fra seksuelt motiverte slosskamper eller hormonelt betinget kreft og livmorbetennelser.
"Kattene i et omsorgsprogram får hjelp med mat og vann, og ly for hardt vær, derfor får de også bedre immunforsvar og blir ikke like lett syke."
Hverken eide eller ueide katter blir helt fri for parasitter, og parasitter trenger ikke oppfattes som plagsomt for en katt med ellers god helse. Men jevlig parasittbehandling i omsorgsprogrammet gjør likevel dyrene bedre i stand til å holde seg friske og holde andre helseutfordringer i sjakk. Katter som inngår i et omsorgsprogram har en trygg base hvor de vet de kan få hjelp. Kattene i slike flokker blir heller ikke utsatt for forfølgelse og trusler mot deres liv som kattefiendtlige mennesker kan stå for – nettopp fordi sterilisering gjør kattene mindre motivert for adferd som mennesker reagerer negativt på. Med hjelp til å klare utfordringene, vil frittlevende katter i et omsorgsprogram kunne vie mer tid til gledene som et katteliv også består av.