Oppdatert 22.06.2023
Alternativet til å hjelpe de utelevende kattene til et verdig liv på egne premisser, er ofte en blanding av å snu ryggen til og vilkårlige og meningsløse avlivingsaksjoner. Dette er både juridisk tvilsomt i Norge og lite dyrevennlig - likevel er det dessverre slik utelevende katter risikerer å bli møtt her til lands.
I realiteten er det sterkt begrenset adgang til å gjennomføre avlivingsaksjoner mot katter i Norge. Det trengs klar lovhjemmel for å avlive katter, og slik hjemmel finnes bare i dyrevelferdsloven for dyr hvor det er "åpenbart at dyret ikke kan leve eller bli friskt", og i smittevernloven, for å forebygge en allmennfarlig smittsom sykdom eller forhindre at den blir overført. Terskelen for at smittevernloven skal tre inn er høy. Katter har også indirekte vern gjennom straffeloven, da det å ta livet av en katt som ikke er ens egen, er å ta seg til rette over "eiendom" som man ikke eier. Friske katter kan ikke avlives av fremmede - enten det dreier seg om katter som noen eier eller tar ansvar for, eller katter som ennå ingen har tatt hånd om.
"Friske katter kan ikke avlives av fremmede - enten det dreier seg om katter som noen eier eller tar ansvar for, eller katter som ennå ingen har tatt hånd om."
På tross av rettslig vern mot avlivingsaksjoner ser man stadig kommuner, borettslag og andre aktører som prøver å igangsette denne type tiltak i den tro at dette vil redusere antallet hjemløse dyr. Det er åpenbart ikke en løsning som tar hensyn til dyrene, men intuitivt vil noen kanskje tenke at det iallefall reduserer antallet dyr. Forskning viser imidlertid at det gjør det ikke. Man har lenge visst at avliving av frittlevende katter kun har en "vakum"-effekt - nye fertile katter kommer til fordi området er egnet for nettopp etablering av katter. Denne vakum-effekten er også vist i vitenskapeige studier.1 Etter få år er det like mange katter til stede, og avlivingsaksjonene blir en evig runddans. Det vil i slike aksjoner også alltid være noen vaktsomme individer igjen, som under slike forhold ikke opparbeider tillit til mennesker, men isteden blir stadig vanskeligere å fange inn. De bidrar til at nye hjemløse dyr fødes.
Avlivingsaksjoner favoriserer dessuten ”forvillet” adferd: Hvis jakt/skyting igangsettes i et område risikerer man at katter som nettopp er blitt hjemløse eller som er savnet av sine eiere, mister tilliten til mennesker og utvikler sky adferd. Flere studier påpeker at avlivingsaksjoner er kortsiktige, og betinger en arbeidsintensiv kontinuerlig storskala dreping av katter. 2 Hva en kontinuerlig, storskala dreping av hjemløse dyr vil gjøre for et samfunns holdning til og respekt for dyr, bør si seg selv.
"En av de nyeste studiene viser imidlertid at ikke bare er avlivingsaksjonene kortsiktige – de bidrar med helt motsatt effekt; de øker antallet katter i et område."
En av de nyeste studiene viser imidlertid at ikke bare er avlivingsaksjonene kortsiktige - de bidrar med helt motsatt effekt; de øker antallet katter i et område.3 Studien som viser dette er fra 2015 og utført av viltbiolog Billie Lazenby fra industridepartementet i Tasmania (Australia). Det spesielle med studien er at funnet er en bieffekt av studier på katters påvirkning på ville dyr, hvor forskerne selv utførte avlivingsaksjoner og i ettertid innrømmer at dette var kontraproduktivt med tanke på reduksjon. De erfarte nettopp vakumeffekten - flere katter enn det opprinnelige antallet trekker inn for å undersøke det ledige territoriet. Etter avlivingsaksjoner økte antallet katter med 75-211%. Ett år etter avlivingsaksjonen hadde det imidlertid stabilisert seg på samme antall dyr som tidligere. Avliving av dyr er dermed ofte direkte kontraproduktivt om målet er å få færre katter i et område. Forskerne mener man heller må tenke alternativt for å beskytte eventuelt dyreliv man er urolig for at kattene tar - f.eks. øke forekomsten av gjemmesteder for andre dyr eller bruk av gjerder inn mot territorier.
For øvrig er det uenighet om kattenes effekt på ville dyr - etter over tusen års tilstedeværelse i de fleste av verdens landområder er det mer trolig at senere hendelser som ekspansjon i menneskelig bebyggelse og industriell aktivitet i habitater er en langt større trussel mot ville dyr. Forskning viser nettopp at habitatødeleggelse og overtagelse til menneskelig aktivitet reduserer fuglebestander, mens katter har en minimal effekt.4
En annen studie som heller ikke er kattevennlig, var også fokusert på hva som gir størst umiddelbar reduksjon i antall utelevende katter. Forskerne viste at dette var sterilisering (fjerne evne til reproduksjon) uten kastrering (fjerne kjønnshormoner).5 Grunnen var at formeringskontroll og ikke avlivling var det som reduserte antall dyr - men det å la dyrene beholde hormonproduserende organer førte til at de døde yngre. Studiens usympatiske mål var å redusere antall dyr raskest og for enhver pris, og ikke å bedre de hjemløse dyrenes velferd. Men denne studien viste også indirekte hvor viktig kastrering (å fjerne hormonproduksjon) er for kattenes helse og livslengde. For selv om det er et mål å over tid redusere antall katter som trenger hjelp, og i hovedsak sørge for at ikke antallet hjelpetrengede dyr øker, er det neppe et større mål å redusere antall individer for enhver pris, enn å stoppe reproduksjon og samtidig sørge for at de som allerede lever får en god livskvalitet.
"Ikke bare er avlivningsaksjoner en lite effektiv måte å løse problemet med hjemløse katter på, det har stor effekt når det kommer til å spre dårlige holdninger ovenfor katter."
I tillegg til både det etiske og lovmessige problemet ved å masseavlivingsaksjoner ligger også risikoen for å avlive katter som faktisk eies av noen. Under en masseavlivningsaksjon i et boligområde i Arendal i 2013 ble familiekatten Kåre lurt inn i en felle og avlivet. Kåres familie ble bekymret da han ikke kom hjem og dro ut og for å lete etter han - uten hell. Til sin store skrekk så de Kåre på forsiden av Agderposten i forbindelse med NOAH og Norsk Huskattforenings anmeldelse av avlivningsaksjonen. Kåre, den kjælne og snille huskatten, hadde blitt antatt å være hjemløs av kommunen, og dermed avlivet.[notes] http://www.dyrsrettigheter.no/menneske-og-andre-dyr/familiedyr/katten-kare-offer-for-masseavlivningen-i-arendal/ [/efn_note]
Ikke bare er avlivningsaksjoner en lite effektiv måte å løse problemet med hjemløse katter på, det har stor effekt når det kommer til å spre dårlige holdninger ovenfor katter. I debatten om utelevende katter kan man se hatefulle kommentarer som fremmer både avliving, avliving med smertefulle metoder og ren tortur av katter. Katter synes å være blant de dyr som er utsatt for et ofte irrasjonelt hat fra noen mennesker, på samme vis som visse fuglearter. Avlivingsaksjoner signaliserer til samfunnet at hjemløse dyrs liv ikke har verdi. Dersom det offentlige behandler dyrene som lavstatus-dyr som bare kan avlives med jevne mellomrom når de er "til bry", er det ikke overraskende at folk flest holder ved like sitt syn på katter som ”bruk-og kast-dyr”.
- Killian, Gary, Kathleen Fagerstone, Terry Kreeger, Lowell Miller, and Jack Rhyan. Management Strategies for Addressing Wildlife Disease Transmission: The Case for Fertility Control. Sta Publication, Lincoln, NE: U.S.D.A National Wildlife Research Center, 2007.
- "Feral Cats: An Overview", Margaret R. Slater and Stephanie Shain (2005), in D.J. Salem & A.N. Rowan (Eds.), The state of the Animals III: 2005 (pp. 43–53). Washington, D.C.: Humane Society Press.
- abc.net.au/science/articles/2015/04/07/4203004.htm
- Tuxill, John. Losing strands in the web of life: Vol. 141. Worldwatch Papers. Washington, D.C.: Worldwatch Institute (1998); Yakutchik, M. 2003. Plight of the vanishing songbirds. Defenders magazine. Spring. www.defenders. org/defendersmag/issues.spring 03/plightsongbird.html.
- news.nationalgeographic.com/news/2013/08/130820-feral-cats-vasectomy-animals-science-pets-nation/