For myndigheter

Globalt blir det stadig mer vanlig at myndigheter i større grad fiansierer og støtter kastrasjonsprogrammmer og stiller seg bak omsorprogrammer for hjemløse dyr. I Norge er avliving det eneste som finansieres av offentlige midler.

Lokalpolitikere vet ofte ikke om at utelevende katter trenger hjelp, eller hva slags hjelp som er effektivt. Samtidig fraskriver Mattilsynet seg ansvaret for hjemløse dyr - med mindre de er syke, hvorpå avliving gjerne blir resultatet. Når det gjelder dyrevernsaker ser man stadig at Mattilsynet mener de ikke har ressurser til omplassering - likevel er ressursene der til avlivingsaksjoner. Riktignok finnes det også i det offentlige tilsynet mennesker som ønsker å endre praksis til det bedre. Men en systematisk politikk på hvordan man best kan hjelpe nødstilte eller hjemløse katter finnes ikke i dag - selv om både Rådet for dyreetikk og "Katteutvalget" har gitt klare anbefalinger.

NOAH prøver å endre dette ved informasjon og promotering av omsorgsprogram for utelevende katter, samt oppfordring til Mattilsynet om utstrakt samarbeid med frivillige organisasjoner når det gjelder dyrevernsaker med eide dyr. Mer dyrevennlige og effektive måter å løse problemet med hjemløse katter på er ikke langt unna - men noen viktige endringer må til:

  • Mattilsynet og politikere må anerkjenne og bidra til å fremme TNR/omsorgsprogram som metode. Omsorgsprogram, sammen med adopsjoner, er dokumentert som den mest effektive og humane løsningen for utelevende dyr. Det er derfor en løsning som alle kommuner, hjelpeorganisasjoner for dyr og Mattilsynet burde ha kunnskap om og være i stand til å bidra til. Å gi omsorg til, isteden for å kvitte seg med, må bli det signalet offentligheten sender ut til samfunnet om utelevende, hjemløse katter.

Mattilsynet gir ofte pålegg om å "redusere" antall dyr som allerede er født, som i realiteten ofte betyr å avlive. En løsning på dette vil være å heller pålegge å hindre fødsel av flere dyr.

  • For Mattilsynets del trengs et større fokus på "gårdskattehold". Der folk før i tiden "regulerte" antall dyr ved å slå ihjel, drukne eller skyte katter og kattunger, må Mattilsynet være tydelige på at et slikt dyrehold i dag ikke er akseptabelt. Tvert imot strider det mot dyrevelferdslovens § 31 om dyrs egenverdi (og ofte også mot andre paragrafer). Aksepten av at antall katter i et dyrehold "reguleres" ved at kattene tas livet av snarere enn ved formeringskontroll er utdatert, og Mattilsynet i distriktene må sørge for at levninger av slike holdninger forsvinner. Og for å gjøre dette effektivt må også Mattilsynet endre praksis hos seg selv: per i dag er det flere lokale Mattilsyn som mener at de ikke har hjemmel til å kreve formeringskontroll for katter. Som en konsekvens kan dyreholdet komme ut av kontroll. Mattilsynet gir ofte pålegg om å "redusere" antall dyr som allerede er født, som i realiteten ofte betyr å avlive. En løsning på dette vil være å heller pålegge å hindre fødsel av flere dyr. Seksjonssjef for dyrevelferd i Mattilsynet, Torunn Knævelsrud, sier at dyrevelferdsloven gir hjemmel til å fatte de vedtak som er nødvendige for å oppnå at loven etterleves (§302), herunder kastrering: "Å pålegge kastrering av katt kan være relevant i mange tilfeller. (...) Hvis våre lokalkontorer synes det er vanskelig å finne hjemmel for å pålegge kastrering, må vi ta det opp internt. "Etter NOAHs syn ligger hjemlen allerede i §3: "dyr skal (...) beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger."3 Pålegg om kastrering, og samarbeid om kastrasjonsaksjoner med veterinærerklinikker og/eller organisasjoner med veterinærkompetanse, bør være Mattilsynets hovedprioritet i slike saker. Ved formeringskontroll i risiko-dyrehold som første prioritet, vil man ha bedre tid til å finne ut av om eier er i stand til å følge pålegg, og bedre tid til å finne gode løsninger for gjenværende dyr.

Den som slipper ukastrerte katter ut, driver i realiteten med avl.

  • Formeringskontroll bør også være fokus for politiske vedtak om å bedre kattenes situasjon i Norge. Den som slipper ukasterte katter ut, driver i realiteten avl. Å produsere nye dyr i en situasjon hvor svært mange dyr allerede trenger hjelp, er direkte kontraproduktivt. Selv om kattungene man selv avler får gode hjem, bidrar man dessverre fremdles til et samfunnsproblem. Dette er en sammenheng som en del reagerer på, men for at alle katter skal få det bedre kan man ikke kontinuerlig produsere flere. Derfor mener NOAH at det ikke skal være fritt frem å sette nye dyr til verden: Avl av katter bør underlegges spesifikke regler, inkludert at man må få tillatelse. Ved å innføre plikt til å søke om mulighet til å drive avl (og anerkjenne at alle som setter katter til verden gjør nettopp det), vil man både ha et verktøy for å redusere avlen og for å stille strengere krav til slik virksomhet. Den harde realiteten er at for hvert nye kull med kattunger som fødes så er det hjemløse katter som ikke får hjem, og kanskje også mister livet.

Kilder

  1.  http://lovdata.no/lov/2009-06-19-97/§3
  2. http://lovdata.no/lov/2009-06-19-97/§30
  3. http://lovdata.no/lov/2009-06-19-97/§3

Fakta

  • Globalt blir det vanligere at myndigheter støtter omsorprogram for hjemløse dyr.
  • I Norge er avliving det eneste som finansieres av offentlige midler.
  • Norske myndigheter må anerkjenne og fremme omsorgrprogram.
  • Dette er mer effektivt og humant enn avlivingsaksjoner.
  • Formeringskontroll bør stå i fokus for å bedre kattenes situasjon i Norge.