Omsorgsprogram i praksis

Oppdatert 25.05.2023

Dessverre er man ennå ikke der i dagens Norge at mennesker som tar ansvar for hjelpetrengende dyr kan forvente hjelp. Tvert imot risikerer man dyrenes liv ved å kontakte offentlige myndigheter. Derfor bestemte NOAH seg for å hjelpe familien med bykatter som vi fikk kjennskap til vinteren 2016.

Det første vi gjorde var å få oversikt over situasjonen. Vi besøkte området med filmkamera, og fikk allerede ved første besøk se en katt som lekte i snødekte trær. Den virket sprek og i godt hold, tilsynelatende uberørt av de 20 kuldegradene. Vi fikk sett og tatt bilde av flere katter - sky, men med fyldig pels og velfødde. Isoporhusene som allerede var satt ut til dem ble oppgraderte, og flere ble satt ut som første nødhjelp. Nok og god nok mat fikk de allerede, og fri tilgang til vannkilde selv i kulden.

Neste skritt i aksjonen var å finne ut av om flere i nærområdet var engasjert i kattene. Naboer og industri-eiere ble kontaktet og fortalt om planene om å kastrere kattene, og spurt om de kjente til dem. Også kommunen ble kontaktet og informert om aksjonen. Over en måned fulgte vi kattene med viltkamera for å få signalement på flest mulig individer, og kunne følge dem mens de hvilte, lekte og spiste på fôringsstasjonen. Når våren nærmet seg hadde vi organisert veterinærutstyr, frivillige til innfanging og fasiliteter til rekonvalesens. Aksjonen kunne begynne.

"Dessverre er man ennå ikke der i dagens Norge at mennesker som tar ansvar for hjelpetrengende dyr kan forvente hjelp. (...) Derfor bestemte NOAH seg for å hjelpe familien med bykatter som vi fikk kjennskap til vinteren 2016."

Ettersom innfangen gikk sin gang, viste det seg at kattene hadde mange venner i nærområdet. Flere stoppet og spurte hva som foregikk, og samtlige var urolige for hvorvidt noen hadde som intensjon å ta livet av kattene, men reagerte positivt da det ble dem fortalt at kattene skulle kastreres og at de ble fulgt opp og fôret. Ved et tilfelle ble fellene sabotert, men vedkommende - som ble fanget på kamera - saboterte ikke matstasjonen som sto like ved. Intensjonen ser derfor ut til å ha vært å redde kattene fra det han fryktet å være skade. På naborunden som NOAHs aktive tok før aksjonen, var mange positive til kattene, to bidro selv med mat i egen hage, mens flertallet ikke visste at det var en kattefamilie i området.

Det er typisk at hjemløse katter i Norge ofte er diskrete og ikke merkes av lokalmiljøet - i en slik grad at mange ikke vet det er et stort problem med hjemløse katter her til lands. Grunnen til dette er uviss. I land der de kan forvente en matbit fra restauranter, butikkeiere og av folk flest på offentlige plasser, er kattene trolig også mer tillitsfulle og modige. Kanskje er norske katter mer vant til å jages bort, og har større grunn til å frykte mennesker? Uansett viste de seg sjelden i flokk - annet enn tidlig på morgen da man kunne se 5-6 av flokken komme til foringsstasjonen sammen. Ved innfanging viste det seg at familien til slutt talte 16 katter - i tillegg til en tam hjemløs katt som uten hell hadde prøvd å kjempe seg inn i gruppen de siste ukene før aksjonen, samt to katter som levde som solitære i utkanten av kolonien og hadde hovedbase ved to ulike private hus hvor de fikk mat. Kattene ble kjørt rett til klinikk, hvor de ble kastrert, merket med både øremerke og chip, vaksinert og behandlet for parasitter - og gjennomgikk en helsjekk. Etterpå ble de kjørt til rekonvalesens-stedet hvor de ble holdt i bur med nødvendig utstyr. På grunn av ustabilt vær og at innfanging tok lenger enn forventet, ble en del av kattene i rekonvalesens i opptil 14 dager. I lignende aksjoner i utlandet er det ikke vanlig å holde hannene i mer enn 24 timer og hunnene i maksimalt 3-4 døgn.

"Det er kattungene som utelivet primært går ut over, og derfor bør det heller ikke fødes kattunger ute."

Vår katteflokk viste seg å stemme med forskningen på utelevende katter: I motsetning til førstegenerasjons hjemløse katter, har katter som er født ute og lever adskilt fra mennesker med unntak av at de fôres, ofte svært god helse. I vår lille gruppe var alle de voksne kattene som var født ute nettopp slik - tykk pels, godt hold, fine tenner og ører, og fri fra infeksjoner. En undersøkelse fra Florida konkluderte med at "avliving av dyrevernhensyn er sjelden nødvendig".¹ En annen studie på over 100 000 utelevende katter i USA, viste at bare 0,4% måtte avlives av dyrevernhensyn.² Virussykdommer er sjelden hos utelevende katter, og uansett ikke høyere enn for eide katter.³ Voksne katter som har overlevd sitt første år som ute-fødte har dermed alle forutsetninger for å kunne ha et godt og langt liv foran seg når de har tilgang til fôr og skjul, og ikke minst når de også slipper stress og slossing som hormonsyklusene forårsaker. Det er kattungene som utelivet primært går ut over, og derfor bør det heller ikke fødes kattunger ute. 50 % av utelevende kattunger antas å dø innen ett år uten hjelp fra mennesker.⁴ I tillegg til kattunger er det enslige førstegenerasjons hjemløse katter som er mest sårbare. Og ganske riktig; Den tamme hannkatten som hadde slått seg til ved fôringsstasjonen, hadde betente sår og så mer forkommen og ustelt ut.

Fordi de utelevende kattene har ulike forutsentinger og behov, valgte vi en blandet løsning for byflokken: Den tamme voksne katten ble adoptert til et hjem. Ni voksne katter fra familien, samt de to som hadde annen hovedbase i nærheten, ble satt ut igjen på de steder de respektive følte seg mest hjemme - alle disse var voksne, sterke katter på over ett år. Avtale ble laget med omsorgspersonene om å fortsette fôring og ettersyn. Tre hankatter under ett år ble planlagt adoptert bort - både fordi unge katter under ett år har dårligere forutsetninger for å klare seg, fordi de viste tegn på rask tilvenning til mennesker og fordi to av dem hadde langt hår som lett floker seg. En av disse, Trym på ti måneder, slo seg gradvis til ro i nytt hjem, mens de to andre - Pelle og Theodor - fortsatt er i fosterhjem hvor de gjør stadige fremskritt og er blitt vant til både mennesker og hunder.

En høygravid mor og tre 6 måneder gamle hunnkatter som trolig var hennes unger, ble også tatt inn i fosterhjem. Der fødte hun etter få dager 5 unger som blir tamme og skal adopteres bort, mens det ennå er uklart om alle de fire voksne vil adopteres, eller om noen vil settes ut til familien sin igjen. Foreløpig kan deres liv med mennesker, huskatter og to store hunder følges på instagram.com/noahskatteprosjekt.

1. Scott, K. C.; Levy, J. K.; Crawford, P. C. (2002). "Characteristics of free-roaming cats evaluated in a trap-neuter-return program". Journal of the American Veterinary Medical Association 221 (8): 1136–8.
2. Wallace, J. L.; Levy, J. K. (2006). "Population Characteristics of Feral Cats Admitted to Seven Trap-Neuter-Return Programs in the United States". Journal of Feline Medicine & Surgery. 8 (4): 279–84.
3.  Lee, I. T.; Levy, J. K.; Gorman, S. P.; Crawford, P. C.; Slater, M. R. (2002). "Prevalence of feline leukemia virus infection and serum antibodies against feline immunodeficiency virus in unowned free-roaming cats" . Journal of the American Veterinary Medical Association. 220 (5): 620–2; Luria, Brian J.; Levy, Julie K.; Lappin, Michael R.; Breitschwerdt, Edward B.; Legendre, Alfred M.; Hernandez, Jorge A.; Gorman, Shawn P.; Lee, Irene T. (1 October 2004). "Prevalence of infectious diseases in feral cats in Northern Florida". Journal of Feline Medicine and Surgery. 6 (5): 287–296.
4.  Levy JK, Gale DW, Gale LA, JK; Gale, DW; Gale, LA (2003). "Evaluation of the effect of a long-term trap-neuter-return and adoption program on a free-roaming cat population". J. Am. Vet. Med. Assoc. 222 (1): 42–6.