Politiske kattekrav

Hjemløse katter er et dyreveldferdsproblem som må tas tak i, også her i Norge. Norske politikere bør derfor informeres om situasjonen og om hvordan den kan løses på en mest mulig effektiv og dyrevennlig måte.

Å gi omsorg til, isteden for å kvitte seg med, må bli det signalet offentligheten sender ut til samfunnet om utelevende, hjemløse katter.

Under kan du lese krav til norske politikere angående hjemløse katter:

  • I stedet for avlivingsaskjoner, som er den vanlige "løsningen" for få bukt med såkalte kattekolonier, må politikere anerkjenne og bidra til å fremme TNR/omsorgsprogram som metode. Omsorgsprogram, sammen med adopsjoner, er dokumentert som den mest effektive og humane løsningen for hjemløse katter. Å gi omsorg til, isteden for å kvitte seg med, må bli det signalet offentligheten sender ut til samfunnet om utelevende, hjemløse katter.
  • Formeringskontroll bør også være fokus for politiske vedtak om å bedre kattenes situasjon i Norge. Den som slipper ukasterte katter ut, driver i realiteten avl. Selv om kattungene man selv avler får gode hjem, bidrar man dessverre fremdles til et samfunnsproblem ettersom det allerede eksisterer langt flere katter enn gode hjem. Derfor mener NOAH at det ikke skal være fritt frem å sette nye dyr til verden: Avl av katter bør underlegges spesifikke regler, inkludert at man må få tillatelse. Den harde realiteten er at for hvert nye kull med kattunger som fødes så er det hjemløse katter som ikke får hjem, og kanskje også mister livet.
  • Organisasjoner som driver omplassering av hjemløse dyr bør få støtte fra nasjonale eller lokale myndigheter, ettersom de direkte bidrar til å redde katteliv og er en dek av løsningen for å få bukt med problemet med hjemløsehet.

 

  • Norske politikere må anerkjenne og bidra til å fremme TNR/omsorgsprogram som metode, for på den måten kunne skape allianser med frivillige krefter og bidra til kattens økte status. Som både den dokumentert mest effektive og humane løsning for utelevende dyr er omsorgsprogram, iblandet adopsjon, en løsning som alle politikere, kommuner, hjelpeorganisasjoner for dyr og Mattilsynet burde ha kunnskap om og være i stand til å bidra til. Politikere må forstå hvorfor penger må brukes på dette istedenfor på uetiske og ineffektive avlivingsaksjoner. Å gi omsorg til, isteden for å kvitte seg med, må bli det signalet offentligheten sender ut til samfunnet om utelevende, hjemløse katter.
  • Formeringskontroll bør også være fokus for politiske vedtak om å bedre kattenes situasjon i Norge. Den som slipper ukasterte katter ut, driver i realiteten avl. Å produsere nye dyr i en situasjon hvor svært mange dyr allerede trenger hjelp, er direkte kontraproduktivt. Selv om kattungene man selv avler får gode hjem, bidrar man dessverre fremdeles til et samfunnsproblem. Dette er en sammenheng som en del reagerer på, men for at alle katter skal få det bedre kan man ikke kontinuerlig produsere flere. Derfor mener NOAH at det ikke skal være fritt frem å sette nye dyr til verden: Avl av katter bør underlegges spesifikke regler, inkludert at man må få tillatelse. Ved å innføre plikt til å søke om mulighet til å drive avl (og anerkjenne at alle som setter katter til verden gjør nettopp det), vil man både ha et verktøy for å redusere avlen og for å stille strengere krav til slik virksomhet. Den harde realiteten er at for hvert nye kull med kattunger som fødes så er det hjemløse katter som ikke får hjem, og kanskje også mister livet.
Hovedfoto: Hanne Johansen/NOAH

Fakta

  • Hjemløse katter er et utbredt dyrevelferdsproblem i Norge.
  • Politisk endring må til for å få bukt med dette problemet.
  • Omsorgsprogram er løsningen, ikke avliving.
  • Formeringskontroll er nødvendig.
  • Omplasseringsorganisasjoner bør få offentlig støtte.