Med Mattilsynet

Mattilsynet har ansvar for å gripe inn om dyr kommer i fare for å lide. Likevel har de ingen strategi for å hindre vanskjøtsel og mishandling av hjemløse katter. NOAH jobber for at Mattilsynet skal bidra til å styrke katters juridiske rettigheter, istedenfor å svekke dem.

Mattilsynet er blitt kritisert for å ikke ta ansvar i dilemmaet med hjemløse katter. Selv mener tilsynet at deres mandat ikke er å hjelpe hjemløse dyr, men kun avlive dersom hjemløsheten går over i klar lidelse. Mattilsynet kommer også i berøring med saker som ligger i grenselandet mellom vanskjøtsel og hjemløshet - særlig når det gjelder "gårdskatter". Og enkelte ganger kan Mattilsynet rett og slett agere mot mennesker som prøver å hjelpe hjemløse katter, og tvert imot holde dem ansvarlige for at kattene er hjemløse. Hjemløse eller hjelpetrengende katter synes å være et svært vanskelig område for Mattilsynet, og Mattilsynets handlinger og uttalelser kan dessverre bidra til avliving og mishandling av katter istedenfor det motsatte.

"NOAH har bidratt med informasjon om nye metoder for å hjelpe hjemløse dyr, med vitenskapelig dokumentasjon av disse og med påvirkning til å tenke nytt om løsninger."

NOAH har bidratt med informasjon om nye metoder for å hjelpe hjemløse dyr, med vitenskapelig dokumentasjon av disse og med påvirkning til å tenke nytt om løsninger. I 2016 holdt Mattilsynet et seminar om hjemløse katter, og NOAH fremmet TNR/omsorgsmodellen på seminaret. NOAH har også hatt møter med Mattilsynet, sammen med eksperter i katte-etologi, for å redegjøre for omsorgsmodellen.

Ingalill, Stripen og Sylvi - tre av 120 katter som NOAH reddet fra Mattilsynets avliving. Foto: NOAH
Ingalill, Stripen og Sylvi - tre av 120 katter som NOAH reddet fra Mattilsynets avliving. Foto: NOAH

NOAH har anmeldt og påklaget Mattilsynet for håndtering av enkelte saker hvor kolonier av katter har fått utvikle seg med Mattilsynets vitende, for at de så kun skal rykke inn med brutale "avlivingsaksjoner" når kattene har blitt "for mange". NOAH mener Mattilsynet må ta innover seg at dette handlingsmønsteret i tillegg til å koste dyrene livet, risikerer å legitimere katters lidelse. Katter synes å være blant de dyr som er utsatt for et ofte irrasjonelt hat fra noen mennesker, på samme vis som visse fuglearter. Dette hatet kan ha sammenheng med at dyrene er synlige, "tar rom" på en selvsagt måte og ikke viker eller føyer seg i møte med mennesker, og dermed virker provoserende på individer med et dominansbehov over natur og dyr. 1  I land der myndigheter selv iverksetter avlivingsaksjoner og promoterer holdninger til utelevende katter som "skadedyr", får mennesker med hatefulle holdninger til dyr generelt og katter spesielt, en form for legitimering av sitt syn. Samtidig vet man at katter er de mest vanlige ofrene for sadistisk vold flere steder i verden, også i Norge. 2

"I 2016 reddet NOAH eksempelvis 120 sky og syke gårdskatter som ellers ville ha blitt avlivet av Mattilsynet."

Men NOAH har også hjulpet Mattilsynet i konkrete dyretragedier med katter, og fått til andre løsninger som ivaretar kattenes liv og livskvalitet. I 2016 reddet NOAH eksempelvis 120 sky og syke gårdskatter som ellers ville ha blitt avlivet av Mattilsynet. Her kan du lese mer om deres historie.

NOAH mener forvaltningen trenger en ny og forbedret "kattejuss" - hvor man bygger opp under kattens status og rett til liv og livskvalitet. Vi arbeider for at Mattilsynet skal:

  • Anerkjenne og støtte opp om TNR/omsorgsmodellen: Omsorgsmodellen er en viktig del av løsningen for hjemløse katter - både for katter som lever i flokk og er sky overfor mennesker, og for kattegrupper som på sikt kan omplasseres til hjem, men som i påvente av hjem bør kastreres og tas vare på i sitt miljø. Mattilsynet bør ha positiv og konstruktiv informasjon om omsorgsmodellen på sine hjemmesider.
  • Pålegge kastrering: Mattilsynet bør i mye større grad pålegge eiere av gårdskatter og andre eiere som driver avl av katter, å kastrere kattene. Ved tilsyn med problematiske store kattehold, bør Mattilsynet først og fremst gi vedtak om å skille hunner og hanner, og få utført kastrering av alle dyrene uten unødig forsinkelse. Nåværende praksis hvor Mattilsynet ofte gjør vedtak om å "redusere antall dyr" medfører ofte inhumane og meningsløse avlivinger av noen av dyrene, enten av eier selv eller av Mattilsynet - mens et like stort antall dyr samtidig fødes. I disse tilfellene bruker Mattilsynet penger på avliving for å "lukke vedtaket". Isteden bør Mattilsynet umiddelbart bruke penger på kastrering av alle dyrene, slik at reproduksjonen som er årsaken til at katteholdet har blitt problematisk, stoppes. Penger til kastrering kan, på lik linje med penger til avliving, i etterkant kreves av eier. Dersom Mattilsynet endrer praksis med fokus på kastrering, kunne mange store dyretragedier som ofte tar årevis av tilsynets tid, vært løst raskere, på en måte som ivaretar dyrene - og i visse tilfeller bidrar til at eier selv klarer å skape et bedre dyrehold.
  • Avstå fra avlivingsaksjoner: Mattilsynet vet at det skal mye til for å hjemle en lovlig avlivingsaksjon overfor katter. Likevel utfører tilsynet slike aksjoner, og katter som med enkle midler kunne blitt hjulpet defineres som "syke" for å finne hjemmel for avliving. Mattilsynet må ikke omgå loven på dette punktet, men isteden støtte opp om reelle løsninger for dyrene, og søke samarbeid med organisasjoner og frivillige som kan bidra med omsorgsprogram og omplassering.
  • Se mulighetene i "kattematere": Per i dag har Mattilsynet et negativt syn på mennesker som yter nødhjelp til hjemløse katter ved å mate dem, og mener at den som mater en katt, automatisk har påtatt seg alt ansvar for katten. 3  De som hjelper dyr i nød blir av og til nærmest beskyldt for å skape problemet. Mattilsynets oppfatning er at man ikke skal mate katter man ikke eier. Ved å ikke erkjenne at det finnes situasjoner hvor man er pent nødt til å gjøre dette for å ikke bryte hjelpeplikten i Dyrevelferdsloven, hindrer Mattilsynet en konstruktiv innsats for disse dyrene. Det er likevel ikke slik at mating av dyr er uproblematisk: Å mate andres eide dyr kan skape store problemer for dyrene som i verste fall ikke finner hjem. Men mating av genuint hjemløse katter kan tvert imot med rett veiledning, være begynnelsen på løsningen. NOAH jobber for at Mattilsynet skal innse dette, og isteden yte informasjon til "kattematere", og bidra med tilrettelegging for at nødhjelpen kan utvikle seg til et omsorgsprogram, hvor "kattematerne" kan ha en rolle som viktige omsorgspersoner.
Ivar og Arne risikerte avliving av Mattilsynet, men ble reddet av NOAH. Foto: NOAH
Ivar og Arne risikerte avliving av Mattilsynet, men ble reddet av NOAH. Foto: NOAH

Last ned NOAHs litteraturoversikt over studier av TNR/omsorgsmodellen.

Kilder

  1.  Lockwood, R. (2005). Cruelty toward cats: Changing perspectives. In D.J. Salem & A.N. Rowan (Eds.), e state of the animals III: 2005 (pp. 15-26). Washington, DC: Humane Society Press.
  2.  NOAHs undersøkelse av politiets behandling av dyremishandlingssaker 2009-2013, publisert i NOAHs Ark #3, 2013/ Ibid: Lockwood, R. (2005).
  3.  mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/kjaledyr_og_konkurransedyr/katt/forvilledeeierlose_katter.1448